publicerad: 2015
konsekvens
kon·sekv·ens
[‑en´s]
substantiv
~en ~er • följd; följdriktighet
| Singular | |
|---|---|
| en konsekvens | obestämd form |
| en konsekvens | obestämd form genitiv |
| konsekvensen | bestämd form |
| konsekvensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konsekvenser | obestämd form |
| konsekvensers | obestämd form genitiv |
| konsekvenserna | bestämd form |
| konsekvensernas | bestämd form genitiv |


