publicerad: 2015
konsonans
kon·son·ans
[‑an´s el. ‑aŋ´s]
substantiv
~en ~er • ⟨mus.⟩ samklang, samljud
| Singular | |
|---|---|
| en konsonans | obestämd form |
| en konsonans | obestämd form genitiv |
| konsonansen | bestämd form |
| konsonansens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konsonanser | obestämd form |
| konsonansers | obestämd form genitiv |
| konsonanserna | bestämd form |
| konsonansernas | bestämd form genitiv |


