publicerad: 2015
konstvetare
konst|vet·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑vetarna konst 1 veta
| Singular | |
|---|---|
| en konstvetare | obestämd form |
| en konstvetares | obestämd form genitiv |
| konstvetaren | bestämd form |
| konstvetarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konstvetare | obestämd form |
| konstvetares | obestämd form genitiv |
| konstvetarna | bestämd form |
| konstvetarnas | bestämd form genitiv |


