publicerad: 2015
kontradiktion
kontra·dikt·ion
substantiv
~en ~er • självmotsägelse
| Singular | |
|---|---|
| en kontradiktion | obestämd form |
| en kontradiktions | obestämd form genitiv |
| kontradiktionen | bestämd form |
| kontradiktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kontradiktioner | obestämd form |
| kontradiktioners | obestämd form genitiv |
| kontradiktionerna | bestämd form |
| kontradiktionernas | bestämd form genitiv |


