publicerad: 2015
kontrahent
kon·trah·ent
[‑en´t]
substantiv
~en ~er • part i överenskommelse men äv. konflikt
| Singular | |
|---|---|
| en kontrahent | obestämd form |
| en kontrahents | obestämd form genitiv |
| kontrahenten | bestämd form |
| kontrahentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kontrahenter | obestämd form |
| kontrahenters | obestämd form genitiv |
| kontrahenterna | bestämd form |
| kontrahenternas | bestämd form genitiv |


