publicerad: 2015
kontrafakt
kontra·fakt
[‑fak´t]
substantiv
~en ~er • sång med annan text än den ursprungliga
| Singular | |
|---|---|
| en kontrafakt | obestämd form |
| en kontrafakts | obestämd form genitiv |
| kontrafakten | bestämd form |
| kontrafaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kontrafakter | obestämd form |
| kontrafakters | obestämd form genitiv |
| kontrafakterna | bestämd form |
| kontrafakternas | bestämd form genitiv |


