publicerad: 2015
krikon
krik·on
substantiv
~et; pl. ~ • frukt av ett träd
| Singular | |
|---|---|
| ett krikon | obestämd form |
| ett krikons | obestämd form genitiv |
| krikonet | bestämd form |
| krikonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krikon | obestämd form |
| krikons | obestämd form genitiv |
| krikonen | bestämd form |
| krikonens | bestämd form genitiv |


