publicerad: 2015
krumbukt
krum|bukt
[‑buk´t]
substantiv
~en ~er • slingrande rörelse; bildl. undanflykt
| Singular | |
|---|---|
| en krumbukt | obestämd form |
| en krumbukts | obestämd form genitiv |
| krumbukten | bestämd form |
| krumbuktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krumbukter | obestämd form |
| krumbukters | obestämd form genitiv |
| krumbukterna | bestämd form |
| krumbukternas | bestämd form genitiv |


