publicerad: 2015
krångelmakare
krångel|mak·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑makarna krångel -makare
| Singular | |
|---|---|
| en krångelmakare | obestämd form |
| en krångelmakares | obestämd form genitiv |
| krångelmakaren | bestämd form |
| krångelmakarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krångelmakare | obestämd form |
| krångelmakares | obestämd form genitiv |
| krångelmakarna | bestämd form |
| krångelmakarnas | bestämd form genitiv |


