publicerad: 2015
kullager
kul|lager
substantiv
‑lagret; pl. ~, best. pl. ‑lagren • till 1lager 3 1kula 1
| Singular | |
|---|---|
| ett kullager | obestämd form |
| ett kullagers | obestämd form genitiv |
| kullagret | bestämd form |
| kullagrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kullager | obestämd form |
| kullagers | obestämd form genitiv |
| kullagren | bestämd form |
| kullagrens | bestämd form genitiv |


