publicerad: 2015
kultivator
kult·iv·at·or
[‑a`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • traktorburen el. hjulförsedd harv
| Singular | |
|---|---|
| en kultivator | obestämd form |
| en kultivators | obestämd form genitiv |
| kultivatorn | bestämd form |
| kultivatorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kultivatorer | obestämd form |
| kultivatorers | obestämd form genitiv |
| kultivatorerna | bestämd form |
| kultivatorernas | bestämd form genitiv |


