publicerad: 2015
kultivering
kult·iv·er·ing
substantiv
~en ~ar kultivera
| Singular | |
|---|---|
| en kultivering | obestämd form |
| en kultiverings | obestämd form genitiv |
| kultiveringen | bestämd form |
| kultiveringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kultiveringar | obestämd form |
| kultiveringars | obestämd form genitiv |
| kultiveringarna | bestämd form |
| kultiveringarnas | bestämd form genitiv |


