publicerad: 2015
kyffe
kyffe
substantiv
~t ~n • ⟨vard.⟩ litet och dåligt hus el. utrymme
| Singular | |
|---|---|
| ett kyffe | obestämd form |
| ett kyffes | obestämd form genitiv |
| kyffet | bestämd form |
| kyffets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kyffen | obestämd form |
| kyffens | obestämd form genitiv |
| kyffena | bestämd form |
| kyffenas | bestämd form genitiv |


