publicerad: 2015
kätteri
kätt·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • mest i äldre tid: avvikelse från påbjuden lära; till kättare
| Singular | |
|---|---|
| ett kätteri | obestämd form |
| ett kätteris | obestämd form genitiv |
| kätteriet | bestämd form |
| kätteriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kätterier | obestämd form |
| kätteriers | obestämd form genitiv |
| kätterierna | bestämd form |
| kätteriernas | bestämd form genitiv |


