publicerad: 2015
maktbefogenhet
makt|be·fog·en·het
substantiv
~en ~er makt 1 befogenhet
| Singular | |
|---|---|
| en maktbefogenhet | obestämd form |
| en maktbefogenhets | obestämd form genitiv |
| maktbefogenheten | bestämd form |
| maktbefogenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maktbefogenheter | obestämd form |
| maktbefogenheters | obestämd form genitiv |
| maktbefogenheterna | bestämd form |
| maktbefogenheternas | bestämd form genitiv |


