publicerad: 2015
manierist
mani·er·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er manierism
| Singular | |
|---|---|
| en manierist | obestämd form |
| en manierists | obestämd form genitiv |
| manieristen | bestämd form |
| manieristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| manierister | obestämd form |
| manieristers | obestämd form genitiv |
| manieristerna | bestämd form |
| manieristernas | bestämd form genitiv |


