publicerad: 2015
maskulinitet
maskul·in·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • till maskulin 1
| Singular | |
|---|---|
| en maskulinitet | obestämd form |
| en maskulinitets | obestämd form genitiv |
| maskuliniteten | bestämd form |
| maskulinitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maskuliniteter | obestämd form |
| maskuliniteters | obestämd form genitiv |
| maskuliniteterna | bestämd form |
| maskuliniteternas | bestämd form genitiv |


