publicerad: 2015
maxillarben
max·ill·ar|ben
[‑a`r‑]
substantiv
~et; pl. ~ • överkäksben
| Singular | |
|---|---|
| ett maxillarben | obestämd form |
| ett maxillarbens | obestämd form genitiv |
| maxillarbenet | bestämd form |
| maxillarbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maxillarben | obestämd form |
| maxillarbens | obestämd form genitiv |
| maxillarbenen | bestämd form |
| maxillarbenens | bestämd form genitiv |


