publicerad: 2015
mim
mim
[mi´m]
substantiv
~en ~er • pantomim; kort folklig fars under antiken
| Singular | |
|---|---|
| en mim | obestämd form |
| en mims | obestämd form genitiv |
| mimen | bestämd form |
| mimens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mimer | obestämd form |
| mimers | obestämd form genitiv |
| mimerna | bestämd form |
| mimernas | bestämd form genitiv |


