publicerad: 2015
mimare
mim·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. mimarna mima
| Singular | |
|---|---|
| en mimare | obestämd form |
| en mimares | obestämd form genitiv |
| mimaren | bestämd form |
| mimarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mimare | obestämd form |
| mimares | obestämd form genitiv |
| mimarna | bestämd form |
| mimarnas | bestämd form genitiv |


