publicerad: 2015
monokultur
mono|kult·ur
substantiv
~en ~er • ensartad odling el. kultur; till kultur 2
| Singular | |
|---|---|
| en monokultur | obestämd form |
| en monokulturs | obestämd form genitiv |
| monokulturen | bestämd form |
| monokulturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| monokulturer | obestämd form |
| monokulturers | obestämd form genitiv |
| monokulturerna | bestämd form |
| monokulturernas | bestämd form genitiv |


