publicerad: 2015
monolit
mono·lit
[‑li´t]
substantiv
~en ~er • stort föremål ofta av sten som är utfört i ett enda stycke
| Singular | |
|---|---|
| en monolit | obestämd form |
| en monolits | obestämd form genitiv |
| monoliten | bestämd form |
| monolitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| monoliter | obestämd form |
| monoliters | obestämd form genitiv |
| monoliterna | bestämd form |
| monoliternas | bestämd form genitiv |


