publicerad: 2015
moralitet
mor·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er 1 riktig inställning till rätt och orätt2 senmedeltida allegoriskt drama
| Singular | |
|---|---|
| en moralitet | obestämd form |
| en moralitets | obestämd form genitiv |
| moraliteten | bestämd form |
| moralitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| moraliteter | obestämd form |
| moraliteters | obestämd form genitiv |
| moraliteterna | bestämd form |
| moraliteternas | bestämd form genitiv |


