publicerad: 2015
moralist
mor·al·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er moralism
| Singular | |
|---|---|
| en moralist | obestämd form |
| en moralists | obestämd form genitiv |
| moralisten | bestämd form |
| moralistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| moralister | obestämd form |
| moralisters | obestämd form genitiv |
| moralisterna | bestämd form |
| moralisternas | bestämd form genitiv |


