publicerad: 2015
mönsterritare
mönster|rit·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑ritarna • till mönster 1 ritare
| Singular | |
|---|---|
| en mönsterritare | obestämd form |
| en mönsterritares | obestämd form genitiv |
| mönsterritaren | bestämd form |
| mönsterritarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mönsterritare | obestämd form |
| mönsterritares | obestämd form genitiv |
| mönsterritarna | bestämd form |
| mönsterritarnas | bestämd form genitiv |


