publicerad: 2015
nackgrepp
nack|grepp
substantiv
~et; pl. ~ nacke grepp
| Singular | |
|---|---|
| ett nackgrepp | obestämd form |
| ett nackgrepps | obestämd form genitiv |
| nackgreppet | bestämd form |
| nackgreppets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nackgrepp | obestämd form |
| nackgrepps | obestämd form genitiv |
| nackgreppen | bestämd form |
| nackgreppens | bestämd form genitiv |


