publicerad: 2015
naturbehov
nat·ur|be·hov
substantiv
~et; pl. ~ • förrätta sina naturbehov urinera el. ha avföring
| Singular | |
|---|---|
| ett naturbehov | obestämd form |
| ett naturbehovs | obestämd form genitiv |
| naturbehovet | bestämd form |
| naturbehovets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| naturbehov | obestämd form |
| naturbehovs | obestämd form genitiv |
| naturbehoven | bestämd form |
| naturbehovens | bestämd form genitiv |


