publicerad: 2015
näringsbrist
när·ings|brist
substantiv
~en ~er • till näring 2 brist 1
| Singular | |
|---|---|
| en näringsbrist | obestämd form |
| en näringsbrists | obestämd form genitiv |
| näringsbristen | bestämd form |
| näringsbristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| näringsbrister | obestämd form |
| näringsbristers | obestämd form genitiv |
| näringsbristerna | bestämd form |
| näringsbristernas | bestämd form genitiv |


