publicerad: 2015
officiant
of·fici·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • präst el. annan person som officierar
| Singular | |
|---|---|
| en officiant | obestämd form |
| en officiants | obestämd form genitiv |
| officianten | bestämd form |
| officiantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| officianter | obestämd form |
| officianters | obestämd form genitiv |
| officianterna | bestämd form |
| officianternas | bestämd form genitiv |


