publicerad: 2015
officersjunta
of·fic·ers|junta
substantiv
~n ‑juntor • i militärdiktatur; till junta 2
| Singular | |
|---|---|
| en officersjunta | obestämd form |
| en officersjuntas | obestämd form genitiv |
| officersjuntan | bestämd form |
| officersjuntans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| officersjuntor | obestämd form |
| officersjuntors | obestämd form genitiv |
| officersjuntorna | bestämd form |
| officersjuntornas | bestämd form genitiv |


