publicerad: 2015
okunnighet
o|kunn·ig·het
substantiv
~en ~er okunnig
| Singular | |
|---|---|
| en okunnighet | obestämd form |
| en okunnighets | obestämd form genitiv |
| okunnigheten | bestämd form |
| okunnighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| okunnigheter | obestämd form |
| okunnigheters | obestämd form genitiv |
| okunnigheterna | bestämd form |
| okunnigheternas | bestämd form genitiv |


