publicerad: 2015
okuvlighet
o|kuv·lig·het
substantiv
~en okuvlig
| Singular | |
|---|---|
| en okuvlighet | obestämd form |
| en okuvlighets | obestämd form genitiv |
| okuvligheten | bestämd form |
| okuvlighetens | bestämd form genitiv |


