publicerad: 2015
okunskap
o|kun·skap
substantiv
~en ~er o- 1 kunskap
| Singular | |
|---|---|
| en okunskap | obestämd form |
| en okunskaps | obestämd form genitiv |
| okunskapen | bestämd form |
| okunskapens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| okunskaper | obestämd form |
| okunskapers | obestämd form genitiv |
| okunskaperna | bestämd form |
| okunskapernas | bestämd form genitiv |


