publicerad: 2015
ombildning
om|bild·ning
substantiv
~en ~ar ombilda
| Singular | |
|---|---|
| en ombildning | obestämd form |
| en ombildnings | obestämd form genitiv |
| ombildningen | bestämd form |
| ombildningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ombildningar | obestämd form |
| ombildningars | obestämd form genitiv |
| ombildningarna | bestämd form |
| ombildningarnas | bestämd form genitiv |


