publicerad: 2015
omisstänksamhet
o|miss·tänk·sam·het
substantiv
~en omisstänksam
| Singular | |
|---|---|
| en omisstänksamhet | obestämd form |
| en omisstänksamhets | obestämd form genitiv |
| omisstänksamheten | bestämd form |
| omisstänksamhetens | bestämd form genitiv |


