publicerad: 2015
omistlighet
o|mist·lig·het
substantiv
~en ~er omistlig
| Singular | |
|---|---|
| en omistlighet | obestämd form |
| en omistlighets | obestämd form genitiv |
| omistligheten | bestämd form |
| omistlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omistligheter | obestämd form |
| omistligheters | obestämd form genitiv |
| omistligheterna | bestämd form |
| omistligheternas | bestämd form genitiv |


