publicerad: 2015
omkonstruktion
om|kon·strukt·ion
substantiv
~en ~er 2om 2 konstruktion 1
| Singular | |
|---|---|
| en omkonstruktion | obestämd form |
| en omkonstruktions | obestämd form genitiv |
| omkonstruktionen | bestämd form |
| omkonstruktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omkonstruktioner | obestämd form |
| omkonstruktioners | obestämd form genitiv |
| omkonstruktionerna | bestämd form |
| omkonstruktionernas | bestämd form genitiv |


