publicerad: 2015
omrörare
om|rör·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑rörarna • till röra om 2om 2
| Singular | |
|---|---|
| en omrörare | obestämd form |
| en omrörares | obestämd form genitiv |
| omröraren | bestämd form |
| omrörarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omrörare | obestämd form |
| omrörares | obestämd form genitiv |
| omrörarna | bestämd form |
| omrörarnas | bestämd form genitiv |


