publicerad: 2015
omväg
om|väg
substantiv
~en ~ar • längre väg än den kortaste: gå en omväg; (få höra ngt) på omvägar genom förmedling av andra
| Singular | |
|---|---|
| en omväg | obestämd form |
| en omvägs | obestämd form genitiv |
| omvägen | bestämd form |
| omvägens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omvägar | obestämd form |
| omvägars | obestämd form genitiv |
| omvägarna | bestämd form |
| omvägarnas | bestämd form genitiv |


