publicerad: 2015
onaturlighet
o|nat·ur·lig·het
substantiv
~en ~er onaturlig
| Singular | |
|---|---|
| en onaturlighet | obestämd form |
| en onaturlighets | obestämd form genitiv |
| onaturligheten | bestämd form |
| onaturlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| onaturligheter | obestämd form |
| onaturligheters | obestämd form genitiv |
| onaturligheterna | bestämd form |
| onaturligheternas | bestämd form genitiv |


