publicerad: 2015
ordentlighet
ord·ent·lig·het
substantiv
~en ordentlig
| Singular | |
|---|---|
| en ordentlighet | obestämd form |
| en ordentlighets | obestämd form genitiv |
| ordentligheten | bestämd form |
| ordentlighetens | bestämd form genitiv |


