publicerad: 2015
ordererkännande
order|er·känn·ande
substantiv
~t ~n order 2 erkännande 1
| Singular | |
|---|---|
| ett ordererkännande | obestämd form |
| ett ordererkännandes | obestämd form genitiv |
| ordererkännandet | bestämd form |
| ordererkännandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ordererkännanden | obestämd form |
| ordererkännandens | obestämd form genitiv |
| ordererkännandena | bestämd form |
| ordererkännandenas | bestämd form genitiv |


