publicerad: 2015
ordfyndighet
ord|fynd·ig·het
substantiv
~en ~er • till fyndighet 2 ord 1
| Singular | |
|---|---|
| en ordfyndighet | obestämd form |
| en ordfyndighets | obestämd form genitiv |
| ordfyndigheten | bestämd form |
| ordfyndighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ordfyndigheter | obestämd form |
| ordfyndigheters | obestämd form genitiv |
| ordfyndigheterna | bestämd form |
| ordfyndigheternas | bestämd form genitiv |


