publicerad: 2015
ordkunskap
ord|kun·skap
substantiv
~en ~er ord 1 kunskap
| Singular | |
|---|---|
| en ordkunskap | obestämd form |
| en ordkunskaps | obestämd form genitiv |
| ordkunskapen | bestämd form |
| ordkunskapens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ordkunskaper | obestämd form |
| ordkunskapers | obestämd form genitiv |
| ordkunskaperna | bestämd form |
| ordkunskapernas | bestämd form genitiv |


