publicerad: 2015
orättmätighet
o|rätt·mät·ig·het
substantiv
~en orättmätig
| Singular | |
|---|---|
| en orättmätighet | obestämd form |
| en orättmätighets | obestämd form genitiv |
| orättmätigheten | bestämd form |
| orättmätighetens | bestämd form genitiv |


