publicerad: 2015
orättrådighet
o|rätt·råd·ig·het
substantiv
~en orättrådig
| Singular | |
|---|---|
| en orättrådighet | obestämd form |
| en orättrådighets | obestämd form genitiv |
| orättrådigheten | bestämd form |
| orättrådighetens | bestämd form genitiv |


