publicerad: 2015
osjälvständighet
o|själv·ständ·ig·het
substantiv
~en • till självständighet 1,2 o- 1
| Singular | |
|---|---|
| en osjälvständighet | obestämd form |
| en osjälvständighets | obestämd form genitiv |
| osjälvständigheten | bestämd form |
| osjälvständighetens | bestämd form genitiv |


