publicerad: 2015
otrygghet
o|trygg·het
substantiv
~en ~er • till trygghet 1,2 o- 1
| Singular | |
|---|---|
| en otrygghet | obestämd form |
| en otrygghets | obestämd form genitiv |
| otryggheten | bestämd form |
| otrygghetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| otryggheter | obestämd form |
| otryggheters | obestämd form genitiv |
| otryggheterna | bestämd form |
| otryggheternas | bestämd form genitiv |


