publicerad: 2015
otuktighet
o|tukt·ig·het
substantiv
~en otuktig
| Singular | |
|---|---|
| en otuktighet | obestämd form |
| en otuktighets | obestämd form genitiv |
| otuktigheten | bestämd form |
| otuktighetens | bestämd form genitiv |


