publicerad: 2015
oturlighet
o|tur·lig·het
substantiv
~en ~er oturlig
| Singular | |
|---|---|
| en oturlighet | obestämd form |
| en oturlighets | obestämd form genitiv |
| oturligheten | bestämd form |
| oturlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oturligheter | obestämd form |
| oturligheters | obestämd form genitiv |
| oturligheterna | bestämd form |
| oturligheternas | bestämd form genitiv |


