publicerad: 2015
oturlighet
o|tur·lig·het
substantiv
~en ~er oturlig
Singular | |
---|---|
en oturlighet | obestämd form |
en oturlighets | obestämd form genitiv |
oturligheten | bestämd form |
oturlighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
oturligheter | obestämd form |
oturligheters | obestämd form genitiv |
oturligheterna | bestämd form |
oturligheternas | bestämd form genitiv |